Looking back

Dette semesteret har en del av jobbingen med norskfaget blitt gjort ved hjelp av en fagblogg, ja denne jeg nå skriver på og som du leser. I mitt første innlegg så skrev jeg at jeg gledet meg til å se hvordan dette kom til å utvikle seg. Og når jeg nå i ettertid jeg ser tilbake på de oppgavene vi har fått og svart på vil jeg si at det har utviklet seg veldig bra. Som et alternativ til ordinære norskoppgaver som vi har fått presset på oss siden vi startet med norsk i det hele tatt, så er dette absolutt et steg i riktig retning for å gjøre norskfaget mer spennende og attraktivt for ungdom. Ved å ta i bruk moderne virkemidler som data og internett har skolen gjort det morsommere og mer interessant å skrive norsk. Det er i alle fall slik jeg føler det. Jeg synes at det å jobbe med en spennende oppgave på bloggen har vært en fryd i motsetning til å sitte og skrive umotivert på en stil, selv om en stil i ny og ne ikke er noe å klage så veldig mye over. Så hele denne bloggopplevelsen har vært en positiv opplevelse for meg, som jeg sa tidligere et bra alternativ til ordinær norskundervisning.

Når det gjelder dette med påstanden ”blogging gir bedre læring” så vil jeg si meg en smule uenig. Det er ingen som helst tvil at blogging gjør det hele mer interessant, men om det har noe direkte påvirkning på om det blir bedre læring ut av det er jeg litt usikker på. Det er vel ikke bloggingen i seg selv som gjør læringen bedre, men de oppgavene man kan få gjort nå, i forhold til før når man ikke hadde dette mediet og muligheten til å legge opp undervisningen slik. Ja, bloggingen er en viktig faktor, og den bidrar stort, men jeg vil heller si at hvordan samfunnet har utviklet seg i den retningen av at man har muligheten til å gjøre dette er hovedgrunnen. Og en annen veldig viktig faktor er jo læring er helt forskjellig fra person til person og det kommer helt an på om personen er engasjert og villig til å motta stoffet.

Alt i alt så vil jeg si at blogging har vært et veldig bra virkemiddel i hvordan norsklærerne har gjort undervisningen mer interessant og det har funket veldig bra. I hvert fall for meg, for som tidligere nevnt, hele dette konseptet med læring er veldig subjektivt. Så det er nok ikke alle som føler det samme som meg.

Hun er fri - Raga Rockers

Hun er en båt uten anker

Hun har hue fullt av tanker

og et hjerte som banker

for ting som hun tror på

Hun har ikke sko på

Hva er det du glor på

din straite dust

Hun ække interessert i penger

eller gull og grønne enger

eller tull i myke senger

med en pappagutt som deg

Så du kommer ingen vei

med å leke helt for henne

for det som får a' til å tenne er en gjennomført frik

Slik som han som er på vei bort hit

Han kan snakke hele natta

om ting blir hun betatt av

Så elsker de på matta

som ville dyr

Helt til dagen gryr

Det er et herlig eventyr

for vakre unge mennesker

Tyske, danske, norske, svensker

fra gode trygge hjem

med lomma full av spenn

På jakt etter en

venn de kanskje aldri ser igjen

Ja, det er romantikk

som grenser opp til poesi

Det er slike ting

som vil få minnene på gli

når sommeren er forbi

Dette er en sang som er egentlig relativt dyp i forhold av mange andre Raga Rockers sine sanger, slik som ”Noen å Hate” eller ”Taxisangen”. Og jeg vil si at denne sangen handler om noe helt annet enn det Raga Rockers synger om til vanlig, denne sangen er jo hovedsakelig om kjærlighet. Hva slags type kjærlighet derimot, det må man egentlig tolke litt selv. Jeg for min del vil si at det er om umaterialistisk kjærlighet. De materielle tingene som penger, og som de sier i teksten; ”gull og grønne enger”, er ikke viktige for den jenta de synger om. Hun vil heller ha en fyr hun kunne snakke med om felles interesser og det spiller ingen rolle hva slags utseende eller materielle goder han kan tilby henne. Det viktige for henne er at man er seg selv, og som teksten sier; ”Så du kommer ingen vei med å leke helt for henne, for det som får a' til å tenne er en gjennomført frik”. Det vil da si at man tør å være seg selv, det er bare dumt å gjemme seg bak en falsk fasade, for å så slippe frem beistet når man har vært sammen en stund.

Jeg føler at denne teksten gir meg inntrykket av at han som har skrevet denne teksten har vært i denne posisjonen selv en eller annen gang i livet sitt. For en viktig drivkraft hos en låtskriver er egne erfaringer, det ser man veldig tydelig i noen tekster. Men i denne teksten er det ikke så tydelig, man må nesten tolke dette litt subjektivt og det er slik jeg mener det skal tolkes i hvert fall. Og jeg vil si at denne teksten i aller høyeste grad inneholder et bestemt syn på verdier, for som jeg har nevnt tidligere i teksten, så er kanskje hele meningen med denne sangen at materielle verdier ikke har så mye og si. Det er jo et meget godt poeng også, og det viser en god holdning til andre mennesker og ikke minst kjærligheten. At man ikke skal dømme en bok etter omslaget.

Jeg vil si at man trenger egentlig ikke så veldig mye forkunnskaper med henhold til denne sangen. Men man burde kanskje vite om noen få stereotyper som nevnes i teksten, slik som pappagutter og friker. Man burde også kjenne til noen få litt uvanlige sjargonger, men dette gjelder da kanskje bare for de som er litt eldre. De fleste vet nok hva disse ordene og uttrykkene betyr. Slik som spenn og streit for eksempel.

De ulike virkemidlene som er brukt i denne sangen er da nokså vanlige, de har rim som virkemiddel, også der det ikke rimer, så vrir og vrenger de på uttalemåten på ordene slik a t det passer inn. Det er jo heller ikke uvanlig i musikkverdenen. Andre virkemidler kan jo være at de bruker ting i teksten som folk kan kjenne seg igjen i. Slik at teksten blir mer personlig for dem som leser den, eller bare hører den for den saks skyld.

Det er kanskje en skjult samfunnskritikk i denne teksten, at vi er blitt for overfladiske. Og at teksten sier at man burde følge hjertet og det man tror på, i stedet for penger og slike materialistiske saker.

Teksten handler i hovedsak om ubetinget kjærlighet, det er i hvert fall slik jeg tolker den.

Sakprosa ja...

For å bruke definisjonen fra wikipedia så er sakprosa: ” Alle tekster som ikke er skjønnlitteratur. Sakprosaen omfatter alle de tekstene i samfunnet vårt som vi ikke uten videre vil kalle romaner, noveller, dramatikk eller lyrikk. Sakprosa kan også kalles faglitteratur og brukslitteratur”

Jeg har egentlig likt sakprosa siden vi ble ordentlig introdusert for det i åttende klasse og syns det er en sjanger som passer meg veldig godt. Jeg synes faktisk det er lettere å skrive sakprosa enn det er for meg å skrive skjønnlitterære tekster. Det er ikke det at jeg har dårlig fantasi, den er det ingenting i veien med, tro meg. Men poenget er at jeg syns det er mer interessant og faglig utfordrende å skrive sakprosa, det får meg til å reflektere over ting på et helt annet nivå enn når jeg skriver skjønnlitterært.

Så jeg synes det er flott at de fleste tekstene vi skriver på skolen er sakprosatekster, for det er en mye større mulighet til å vise forståelse for samfunnet, og diverse endringer og debatter som skjer ute i verden.

Hva sliter jeg med i norskfaget?

Jo, det jeg føler jeg sliter mest med er vel egentlig teorien i grammatikken. For jeg føler at jeg klarer å mestre det norske språket relativt bra, men når det kommer til å forklare hvordan det er og hvorfor det er sånn, begynner jeg å slite. En annen ting jeg føler jeg ikke mestrer helt er dette med setningsanalyse, subjekter, verbaler og indirekte objekter osv… eller, de er jo greie. De får jeg jo til, men når tingene blir enda litt mer avansert, så faller jeg ut.

Mulighetene for at jeg skal bli bedre til det er jo der, jeg må bare sette av tid til å lære meg det ordentlig, og ikke slurve. Og jeg må vel bare se til å pugge for harde livet. Og for å utvikle meg på disse områdene jeg føler jeg ikke er mestrer helt så må jeg nok drive litt egenstudie på siden av det andre vi gjør i norskfaget for tiden.

Men når det gjelder dette spørsmålet om hva jeg synes læreren burde gjøre for at jeg skal få det til så har jeg en litt god idé. Men det spørs om det er gjennomførbart med tanke på pensum og hvor mye det er vi skal igjennom. For hva hvis man kanskje hadde en time eller to i måneden på den norske fagdagen hvor man kunne jobbe med det man trengte å jobbe med? Så kunne det vært veldig produktivt i forhold til dette med selvstudie, for det er jo mer sannsynlig at man setter seg ned og jobber ordentlig på skolen enn hjemme. Og jeg vet at dette kanskje kan høres veldig likt ut som disse studietimene våre. Men vi har jo veldig mye annet å jobbe med ved siden av norsken.

Så en time eller to i måneden bare konsentrert om norskfaget og hva man sliter med individuelt der, hadde kanskje ikke vært så dumt?

Bloggoppgave: Sammenligning av tre blogger

Bloggoppgave

Av de bloggene vi fikk oppgave om å sammenligne så valgte jeg ”Ja, vi elsker…”, en blogg om Norge og nordmenn sett fra Niklas Claessons perspektiv. En svensk mann som er bosatt i Oslo. Den andre bloggen jeg valgte var Petter Solbergs blogg på nettsidene til VG. Men jeg skulle også velge en til, en som jeg har et forhold til, men det spilte ingen rolle om jeg likte den eller ikke. Da valgte jeg Bengt Eriksens fotballblogg på FXT.no, som jeg leser relativt ofte.

Når man leser disse bloggene og tenker på utforming så er det store forskjeller. I bloggen ”ja, vi elsker…” så skjønner man at bloggeren bruker bilder til å illustrere teksten sin. Han bruker altså bildene som et virkemiddel for å fremheve poenget sitt. Og når man da går over til Petter Solbergs blogg, så ser man at det er helt stikk motsatt. Her bruker Solberg tekst til å forklare bildene han legger ut. Slik virker det i hvert fall for meg. Og i Bengt Eriksens blogg virker det som om han vil ha minst mulig bilder i det hele tatt. Det kan få bloggen til å virke uinteressant, og man kan da fort hoppe videre. Men hvis man først begynner å lese så skjønner man at til disse tekstene trenger man ingen bilder. Alt er godt beskrevet og han illustrerer sine egne tanker veldig godt.

Hvis man skal tenke på layout så er disse bloggene ganske like. De prøver å holde det så enkelt som mulig. Minimalistisk er vel ordet. For det er veldig lett å bruke altfor mange hjelpemidler. Slik at alt bare blir rot. Så jeg er veldig fornøyd med hvordan disse bloggerne har valgt å løse dette med oversikten i bloggene sine.

Funksjonen til disse bloggene kan jo diskuteres hvor viktige de er. Men underholdende er de i alle fall. Det kommer jo an på hva man interesserer seg for også. For jeg synes Bengt Eriksens blogg er veldig interessant og nyttig. Jeg mener den er nyttig fordi han tar opp aktuelle problemstillinger i dagens fotballsamfunn. Det er nok sikkert ikke alle som finner dette underholdende, men fotballinteressert som jeg er må jeg si at dette kanskje er favorittbloggen min (bortsett fra ”de røde pennene” da selvsagt)

”Ja, vi elsker…”: http://javielsker.blogspot.com/

Petter Solbergs Blogg: http://www.vgb.no/20075

Bengt Eriksens Blogg: http://bengteriksen.nettblogg.no/

Første Innlegg

Jessda, da er vi i gang med å blogge. For å være ærlig så synes jeg dette er et ganske sprekt forslag fra faglærerne vi har i norsk. Blir liksom litt krydder i hverdagen. Også er jeg glad for at de i det hele tatt fant på dette, for jeg synes dette ser ganske spennende ut. Denne bloggen gjør norskfaget litt spenstigere synes jeg. Bra initiativ. Gleder meg til å se hvordan og i hvilken retning dette utvikler seg.